Lagerautomater, her en horisontal karusell (paternoster), bringer varene frem til plukkåpningen. Mest vanlig er vertikale automater som gjør at man kan utnytte takhøyden effektivt. Foto: Kardex Remstar

Gode logistikkprosesser er avgjørende når salget tar av, og for mange bedrifter vil automasjon være veien å gå. Men er det riktig for alle?

Glenn Lund, Østlandet

Artikkelen er tidligere publisert hos ehandel.com, og tilpasset nettbutikker, men innholdet er også relevant for mange andre virksomheter.


Enten bedriften allerede surfer godt på nettbølgen, eller er i startgropen for en offensiv satsing innen netthandel, er det viktig å ikke glemme logistikken. Det er den som binder sammen salg og marked og som i stor grad danner grunnlaget for kundetilfredsheten.

Start forsiktig

Det høye lønnsnivået i Norge gjør spørsmålet om automasjon særlig relevant. Avkastningen på investeringen (ROI) er bedre hos oss enn i de fleste andre land.

På den annen side vil det sjelden være lurt å ikke ha testet markedet før man automatiserer. For det er liten vits i å investere i dyr teknologi om ikke kundegrunnlaget er til stede.

Derfor vil de aller fleste starte lagerdriften med reol- og hyllesystemer der plukkoperasjonen skjer med basis i person-til-vare-prinsippet. Ordreveksten tas unna ved å skalere opp antall pallplasser og å øke antall lagermedarbeidere.

Et slikt oppsett er forholdsvis standard, og i den kritiske startfasen er det vanskelig å argumentere mot at dette er den mest fornuftige tilnærmingen.

Etterhvert når ordrene tikker inn jevnt og trutt og dere har gode prognoser for de fremtidige volumene kan det imidlertid være gode grunner til å automatisere en eller flere av lagerprosessene.

For en del vellykkede netthandelsbedrifter har automasjon sågar vært helt nødvendig for å ta unna veksten.

Lagerautomater, her en horisontal karusell (paternoster), bringer varene frem til plukkåpningen. Mest vanlig er vertikale automater som gjør at man kan utnytte takhøyden effektivt. Foto: Kardex Remstar

Gjennomgå prosessene ofte

Logistikk handler i stor grad om å optimalisere prosesser, enten det er snakk om innkjøp, prognostisering, verdikjeder, lagerrutiner eller transport til kunde.

En viktig øvelse i så måte er å kontinuerlig evaluere de prosessene dere har. Ikke minst på lageret.

Før man bestemmer seg for å automatisere bør man ha hentet ut potensialet som ligger der uten å foreta dyre investeringer. Dette inkluderer hvor man lagerfører de ulike produktene i sortimentet (kan man redusere gangtiden?), hvordan plukkrunder organiseres (for eksempel batchplukk kontra singelplukk) og hva slags artikkelsortiment man skal ha.

Mange blir overrasket over hvor mye de kan oppnå bare gjennom å optimalisere prosessene med det utgangspunktet de har.

Fordeler med manuelle prosesser

 Det enkle er ofte det beste, heter det. Og ofte er det faktisk det.

Med manuelle prosesser har man stor fleksibilitet i forhold til å styre bemanningen av lageret ut ifra ordrevolumene. Nærmer det seg jul kan man sette inn noen ekstra sesongarbeidere, i lavsesongen på sommeren kan bemanningen reduseres slik at man kun står igjen med de som er fast ansatt og som er ryggraden på lageret.

En annen fordel er at man står forholdsvis fritt til å ta nye grep. Med blanke ark er det enklere å forme fremtiden enn om man har tunge investeringer å ta hensyn til.

Det viktigste rådet jeg kan gi er å investere fordi det er det som er lurt –  og som gir best ROI etter at dere har kalkulert alle kostnader. Ikke automatiser bare fordi naboen og «alle andre» har gjort det. Amazon, bjellesau nummer én i netthandelsbransjen, er kanskje det beste eksempelet på en aktør som kombinerer en stor grad av grunnleggende manuelle lagerprosesser med høy automasjonsgrad.

Banesystemer kan være et enkelt og rimelig innsteg til automasjonens verden. Foto: Istockphoto

Fra PTV til VTP

Automasjon i lagersammenheng er et veldig vidt begrep, der den minste fellesnevneren som regel er at bedriften legger opp til et skifte fra person-til-vare, til vare-til-person.

Lagermedarbeideren går med andre ord ikke lenger til hver plukklokasjon for å hente varer – isteden sørger teknologien for å bringe artikkelen frem til plukkeren.

Et viktig element er at teknologien har som mål å eliminere dødtid for lagermedarbeideren – det som kan defineres som ikke-verdiskapende tid.

At en lagermedarbeider går mange kilometer om dagen er helt vanlig, og spørsmålet blir da om medarbeiderens mosjon best finansieres via medlemskap på et treningssenter og ikke i arbeidstiden?

Kostnad per plukk

Lagerautomasjon innebærer en eller annen form for mekanisk forflytning av varer internt på lageret, men spennvidden er stor.

Fra forholdsvis enkle og rimelige conveyorsystemer eller lagerautomater, via førerløse enheter (AGV), til mer omfattende AS/RS-løsninger.

Sistnevnte er et samlebegrep for såkalte Automated Storage & Retrieval Systems.

Og et spørsmål om når det lønner seg å automatisere, henger nøye sammen med hva slags automasjonsnivå man ønsker å legge seg på.

Oftest koker det ned til noe så elementært som kostnad per plukk.

Hvor mye koster det å hente frem akkurat den artikkelen og gjøre den klar til utsendelse? Og som med det meste annet her i livet er det lurt å bygge kunnskap basert på egne erfaringer. Start med enkel automasjon av en eller noen få prosesser, før man eventuelt går for full automasjon.

Shuttle-systemer passer godt for effektiv håndtering av små esker. Her fra en Dematic-installasjon i Australia. Foto: Dematic

Stor spennvidde

Conveyorsystemer (transportbånd) vil for mange være en forholdsvis enkel og rimelig måte å flytte varer kostnadseffektivt rundt på lageret.

For mange typer varer kan en lagerheis eller paternoster være en smart investering med forholdsvis kort tid før ROI-regnestykket er positivt.

Ikke minst vil man få en veldig kompakt lagringsflate som gjør at man kan klare seg med et mindre lagerareal.

Førerløse trucker eller roboter er ikke lenger science fiction, og har etter hvert blitt et hyppig innslag ved mange nordiske lagre.

I begynnelsen ble disse i hovedsak satt inn for å håndtere repeterende transportetapper over lengre avstander på lageret – type flytte en pall fra A til B flest mulig ganger i løpet av en dag.

I takt med fallende pris på teknologien og bedre og mer fleksible løsninger, ser en at AGVene får stadig mer komplekse oppgaver.

Prisen på teknologien har også falt, noe som gjør at man nå får en smidig, fleksibel og rimelig inngangsport til automasjon for mindre bedrifter.

For større automasjonsprosjekter, som for eksempel involverer AutoStore, shuttle-systemer, mini-load-anlegg eller kransystemer, snakker man om tunge investeringer man vil leve med i mange år. Teknologien kan gi et viktig konkurransefortrinn, men mulighetene må veies opp mot risikoen.

Hvordan vil bildet se ut om fem år? Hvilke produkttyper vil man ha da? Har man plass til å vokse der man er? Hvis ikke, hva da med lagersystemet, kan det settes opp på nytt dit man flytter?

At løsningen kan skaleres er et viktig poeng, og er noe de aller fleste seriøse systemintegratører tar høyde for.

AGV-løsninger, som Swisslogs CarryPick, her i aksjon på Schenkers 3PL-lager på vegne av kunden Lekmer.com i Stockholm, frakter varer frem til plukkstasjonen. Foto: Swisslog

Langsiktig samarbeid

Ved siden av hva slags løsning man går for, er det også viktig hva slags leverandør man inngår samarbeid med.

Etter å ha fulgt bransjen tett i ti år er mitt inntrykk at det finnes mange fantastiske ressurspersoner i leverandørmarkedet.

Å knytte seg til en slik person, som kan være en viktig sparringpartner for de logistikkutfordringene som unektelig vil dukke opp de neste årene, er lurt. Sørg imidlertid alltid for å ha minst to faste kontaktpersoner hos leverandøren, for også der kan det være jobbskifter, sykdom eller ansatte som går av med pensjon.

Husk også å sjekke referansene til leverandøren nøye, ikke minst med tanke på service og oppfølging for kunder av tilsvarende størrelse som dere.

De største kundene steller alle godt med, men hvordan følges litt mindre kunder opp?

For komplekse og driftskritiske systemer kan det også være fornuftig å inngå supportavtaler der systemintegratøren har egne folk fast stasjonert.

20-punkts sjekkliste for dere som vurderer automasjon:

  • Skal vi drifte lageret selv eller hadde det vært lurt å sette ut selve lagerdriften til en 3PL-aktør?
  • Har vi optimalisert det vi allerede har?
  • Hvor mange plukk har vi i dag?
  • Hvor mange plukk estimerer vi å ha om fem år?
  • Hvor lenge kommer vi til å være i eksisterende lager?
  • Hva slags begrensninger og muligheter gir lagerarealet vårt?
  • Hvor mange lagerartikler (SKU/stoc keeping units) håndterer vi nå?
  • Hvor mange SKU estimerer vi å håndtere om fem år?
  • Hva slags artikler håndterer vi? Hva slags begrensninger gir de?
  • Hva slags totale lønnskostnader binder lagerpersonalet opp?
  • Har vi høye opplæringskostnader, for eksempel i forbindelse med gjennomtrekk?
  • Hvor stor del av døgnet er det aktivitet på lageret?
  • Hvilke prosesser hos oss vil påvirkes av automasjon, for eksempel WMS?
  • Hva er Best practice innen vårt felt?
  • Har vi noen flaskehalser i lagerdriften?
  • Hva er kostnad per plukk?
  • Kan automasjon føre til andre gevinster enn økonomiske, som for eksempel et bedre miljøfotavtrykk, mindre feilplukk, mindre svinn, bedre sikkerhet?
  • Har vi oversikt over leverandørmarkedet og de tekniske løsningene som er der ute?
  • Hva slags finansielt handlingsrom har vi?
  • Hva slags automasjonsnivå er mest hensiktsmessig å legge seg på for oss nå?