Innlegg

Forfatter: Torbjørn Wilhelmsen

Allerede den 27 november dro den første lasten med Covid-19-vaksine med fly ut fra Brussels hovedflyplass. Siden har det fullstendig tatt av, for å si det slik.

«Etter måneder med forberedelser sammen med våre cargopartnere i Taskforce BRUcure, er det med glede vi kan fortelle at de første flyvningene med Covid-vaksine har forlatt flyplassen til destinasjoner verden over. Brussel Airport har lang erfaring med transport av temperatur-sensitive produkter og vi er stolte over å få bidra til å løse den globale helsekrisen. Som global plattform for transport av farmasiprodukter, er vi nå klare til å gire opp etter hvert som volumet på vaksine gradvis vil øke i de kommende uker og måneder,» sier Arnaud Feist som er administrerende direktør ved Brussel Airport.

Det var Pfizer-BioNTech Covid-19 som var første vaksine som lettet fra Brussel. Det var United Airline, Expeditors, DHL Global Forwarding og DHL Express som utførte oppdraget ved flyplassen, mens det var Airside Pharma Transporters som transporterte vaksinen fra lageret til flyplassen. Her er det snakk om en «kjølekjede» med garantert temperatur på minus 70 grader.

I tiden fremover vil stadig flere logistikk-partnere benytte Brussel Airport for vaksine-transport.

Brussel Airport er den ledende flyplassen i Europa for transport av legemidler. Belgia har en stor legemiddelindustri og Brussel Airport har bygget et spesial-lager på 30.000 kvadratmeter for transport av legemidler. I forbindelse med Covid-vaksinen etablerte flyplassen et samarbeid med en lang rekke logistikkpartnere i Taskforce BRUcure. Siktemålet er blant annet å tilby garantere logistikkløp for vaksiner med kritiske krav til temperatur. Noen vaksiner må transporteres på tørris, mens andre skal ha mellom 2 og 8 grader. Geert Keirens i Air Cargo Belgium forteller at de har bygget mye på erfaringer fra transport av vaksine mot Ebola som også krevde svært lav temperatur. I sum har Brussel Airport utviklet et robust system for transport av farmasøytiske produkter med full sporbarhet og kontroll gjennom hele logistikkleddet.  

Forfatter: Torbjørn Wilhelmsen

Ikke bare er det jul og nyttår, ikke bare er det forestående brexit, men britene har også et koronautbrudd som like før jul førte til stengte grenser mot det europeiske kontinentet. På få dager flykter store varehus som Tesco og Sainsbury tomme hyller i frukt- og grønnsaksdiskene. På begge sider av Kanalen sto mange hundre trailere (kan hende snakker vi tusentall) bom fast. Slikt utløser krisehåndtering i Downing Street no 10.

Når det gjelder mat har britene samlet sett en selvforsyningsgrad på 52%. 29% kommer fra andre EU-land. 40% av grønnsakene kommer 40% fra EU og 37% av frukten som konsumeres. Det sier seg selv at Storbritannia også på dette området er fullstendig avhengig av friksjonsfri handel over grensene. Skotske oppdrettere har det minst like travelt med å få laks og ørret den andre veien. Ingen tåler stengte grenser. Men heller ikke grensekontroller er bra. Hver time i forsinkelse reduserer verdien på den ferske laksen. Hver time i forsinkelse kan skape problemer for industrien som er avhengig av presis levering. Så spørs det da hvordan det går etter 31. desember 2020. Det som er klart er det det er ansatte 5.000 (!) nye tollfunksjonærer som skal bistå med å gjøre tolldeklareringen raskt for både eksportører, importører og den aktuelle sjåføren som frakter varene.  For britiske konsumenter og britisk industri får vi håpe det blir til hjelp. Men dyrt, det blir det.

https://news.sky.com/story/covid-19-how-dover-delays-are-affecting-food-supply-chains-12169705

Logistikkforeningen avdeling Østlandet har en serie med webinarer der ulike logistikkledere forteller om hvordan de har opplevd covid-19-pandemien.


Covid-19 har kastet hele verden ut i ukjent farvann. For veldig mange har det medført store omveltninger. Også logistikkbransjen har blitt merket. Noen har fått det veldig tøft. Andre har fått mer å gjøre. Atter andre har funnet ut at de må gjøre ting på nye måter i fremtiden. Kort sagt, covid-19 har medført at man ser på arbeidshverdagen med nye øyne. Derfor har vi invitert flere i vårt store logistikknettverk til å dele litt av sine erfaringer.

Nummer to i serien vår er Terje Aarbog, Managing Director i DHL Express Norge AS. Filmen ser du her

Har du spørsmål til Terje eller Logistikkforeningen i forbindelse med denne dialogen, så send oss en mail til ostlandet@logistikkforeningen.no innen fredag den 19. juni. Da vil dette bli besvart påfølgende uke.

Logistikkforeningen avdeling Østlandet har en serie med webinarer der ulike logistikkledere forteller om hvordan de har opplevd covid-19-pandemien.


Covid-19 har kastet hele verden ut i ukjent farvann. For veldig mange har det medført store omveltninger. Også logistikkbransjen har blitt merket. Noen har fått det veldig tøft. Andre har fått mer å gjøre. Atter andre har funnet ut at de må gjøre ting på nye måter i fremtiden. Kort sagt, covid-19 har medført at man ser på arbeidshverdagen med nye øyne. Derfor har vi invitert flere i vårt store logistikknettverk til å dele litt av sine erfaringer.

Først ut er Marit Vårdal, Managing Director i Maersk Norge AS. Filmen ser du her

Har du spørsmål til Marit eller Logistikkforeningen i forbindelse med denne dialogen, så send oss en mail til ostlandet@logistikkforeningen.no innen fredag den 12. juni. Da vil dette bli besvart påfølgende uke.

Som alle andre må Logistikkforeningen legge om på planer som følge av Covid-19-viruset.


Som følge av de nasjonale retningslinjene i kjølvannet av Covid-19-pandemien vil all møteaktivitet i Logistikkforeningen utsettes eller avlyses.

Dette gjelder blant annet Årskonferansen til Kiel 18.-20. mars, Logistikkdagen 2020 i Bergen 19. mars, seniorgruppens medlemsøte på Dovrehallen i Oslo 24. mars og Logistikkdagen 2020 i Sarpsborg 2. april. Også konferansen Logistikk 2020 i regi av vårt medlemsblad Moderne Transport er avlyst.

Kanselleringer og utsettelser er synd, men underordnet. Foreningens aktiviteter kommer langt ned på prioriteringslisten av hva som er viktig i dag. Vi skal finne tilbake til de gode arenaene når tiden er klar for det.

Tid for nasjonal dugnad – alle må bidra!

Per 12. mars er situasjonen i Norge preget av en stor grad av usikkerhet om hva fremtiden vil bringe. Nå er det viktig at alle tar del i den nasjonale dugnaden for å forsinke smittespredningen.

Vi har i dag fått vår «Black Thursday». Og dette er nettopp fordi vi skal slippe å få en «Black Friday»-tilstand ved norske sykehus, der mengden pasienter er umulig å håndtere samtidig.

Mange vil bli syke og trenge livreddende hjelp. I krigen mot Coronaviruset Covid-19 er det helsepersonellet som står i første linje, men dette er en kamp de ikke kan klare alene. Vi må alle bidra!

Vårt viktigste bidrag er å følge de helserådene myndighetene legger opp til. Solidaritetstanken har alltid stått sterkt i det norske folk, nå har vi muligheten til å vise det i praksis da det gjelder som mest!